STGN-styremedlem, Gerd von der Lippe, spør "Når er det nok?" i en artikkel for Infofada.
Styremedlem i STGN, Gerd von der Lippe.
Hvor lenge skal vi godta at Israel hindrer Gazas fiskere, bønder og næringsdrivende å leve av sitt arbeid?
Alle som leser, hører eller ser på nyheter fra Gaza må reflektere over hvorfor Israel stadig bomber den lille kyststripen og driver med kollektiv avstraffelse av vel 1.8 millioner sivile i Gaza. Israels forsvar er alltid at det bare er en reaksjon på Hamas’ «terrorisme». Det gjelder ikke mindre enn Israels sikkerhet, må vite. Når myter om sikkerhet og Hamas’ terrorisme bare gjenskapes, kommer de faktiske forhold i Gaza under nyhetsradaren. Ifølge Sigurd Allern er den klassiske nyheten gjerne en uventet hendelse.
Siden trakassering, fengsling og drap på Gazas sivile kan forstås som kontinuerligeprosesser, er det ikke fakta vi ikke har hørt før. Derfor leser eller ser vi ikke når den israelske flåten ødelegger fiskernes små båter. Hvem vet at Israel må stå til ansvar for fengsling av fem sivile fiskere på Gaza 26 januar i år, av dem en ungdom på 13 og en på 16 år? For å ydmyke dem tvang overmakten alle fem til å ta av seg klærne og svømme til marinefartøyet som hadde trengt seg ulovlig inn i Gazas farvann. Deretter sank de fiskernes båt. Slike hendelser er blitt en naturlig del av fiskernes hverdagsliv. Etter Oslo-avtalen av 1993 fikk de rett til å fiske innen 20 nautiske mil og etter siste forhandlinger etter bombingen sommeren 2014, fikk de rett til å fiske innen 6 nautiske mil. Det er jo litt bedre enn bare 3 nautiske mil.
Opp til 35 % av Gazas lille jordbruksareal var, for å si det pent, berørt av israelske restriksjoner pr. juli 2013. Krigen i 2014 har ført til ytterligere forverringer. Israelske myndigheter har i realiteten konfiskert nesten all tilgang til den beskjedne dyrkbare marka innen en sone på 300 meter fra muren som de har satt opp mellom Gaza og Israel. Ja, Israel er best i verden på å bygge «sikkerhetsmurer» mellom folk. Etter hver krig får enkelte bønder nytt håp og jobber for at tomater og agurker skal bli solgt. Israel har her en lett match. Kanskje det til og med er blitt en israelsk lek siden det er så enkelt? Det er bare å la grønnsakene bli liggende på grensa til de råtner.
Studenter jeg snakket med i 2011 ønsker å starte forretninger for å drive butikker, lage agenturer og arrangere internasjonale faglige konferanser og seminarer. Noen var så ivrige at de til og med trodde det skulle gå.
"Hvem hindrer dem? Ikke Hamas, ikke hjelpearbeidere eller foreldre, men den israelske blokaden."
Eller skal vi heller kalle det den israelske okkupasjonen? Beboerne er omringet, inngjerdet, jernburet og bombet av overmakten. Så lenge israelske myter om sikkerhet, Israels selvforsvar (og ikke Gazas) har definisjonsmakt i dominerende medier i den nordvestlige verden og folk flest sitter stille i båten, vil israelsk militære styrker bare fortsette.
Når er nok?
Les originalartikkel på Infofada sin hjemmeside HER.