I sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 5. mars sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide at Norge stiller som kandidat til Sikkerhetsrådet «for å fremme folkeretten» og «forsvare den internasjonale rettsorden». Hun hevdet at «Norge er en tydelig og konstruktiv forsvarer av menneskerettighetene. Vi sier klart ifra overfor land som begår menneskerettighetsbrudd». Dette er rett og slett ikke sant.

Den norske regjeringen gir Israel særlige rettigheter til å bryte folkeretten og gir blaffen i internasjonale konvensjoner til forsvar for menneskerettigheter. Norsk utenrikspolitikk går ut på å beskytte sine israelske venners brutale aggresjon og grove brudd på internasjonal rett. Regjeringserklæringen av 17. januar i år belønnet Israel med et nytt punkt om å legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel.

I strid med internasjonal rett definerer Israel en liten sone nær Gazas strand som det eneste stedet der Gazas fiskere tillates å fiske. Israelske kanonbåter angriper likevel på daglig basis fiskere som fisker fredelig innenfor den tilviste sonen. Formålet er vanligvis ikke å drepe men å terrorisere, slik at den tradisjonsrike fiskerinæringen blir ødelagt. Likevel drepes 2-3 fiskere pr. år, for å holde skrekken ved like. Fiskere ydmykes ved at de tvinges til å kle seg nakne og må svømme bort til de israelske kanonbåtene, der de uten grunn blir arrestert og brakt til Israel for avhør. Det vanlige er at de blir sendt tilbake til en grenseovergang etter kort tid. Det er en oppsiktsvekkende mangel på rapporter fra Israel om hva disse fiskerne skulle ha gjort seg skyldig i. Men Israel beholder de små fiskebåtene som er grunnlaget for fiskernes levebrød, med katastrofal effekt for fiskerne og deres familier. Angrepene er ren terror.

Bare på de tre dagene 9.-11. mars ble sju fiskere arrestert, to fiskebåter ble konfiskert og tre andre ødelagt. Videre skjøt israelske krigsfly raketter mot to bygninger som tilhører General Union of Fishing Workers på den sentrale Gaza-stripen og i Khan Yunis. Det er selvsagt ikke noe grunnlag for å påstå at fiskerne og deres organisasjoner har angrepet Israel eller at de truer Israels sikkerhet.

Kommer Norge til å fremme noen form for kritikk eller protest mot dette? Selvsagt ikke. Norges svar er å utvide det vennskapelige samarbeidet med dem som er ansvarlige for terroren. Grove brudd på folkeretten og palestinernes menneskerettigheter gir Norge blaffen i.

Derfor har Ship to Gaza med støtte av det verdensomspennende nettverket Freedom Flotilla Coalition satt i gang en kampanje for å hindre at Norge får sete i Sikkerhetsrådet. Den israelske statsledelsen og president Trump står allerede mer enn sterkt nok i Sikkerhetsrådet. Regjeringens langvarige kampanje for å få valgt Norge inn i Sikkerhetsrådet sommeren 2020 for perioden 2021-2022, spilles med falske kort.

Ship to Gaza Norway har til formål å drive praktisk solidaritet med Gaza’s sivilbefolkning, med det mål å oppheve blokaden, i samarbeid med norske og internasjonale aktører som har samme mål. Vi vil arbeide for at folkeretten skal gjelde også for Gazastripen. I vår politiske plattform setter vi et særlig søkelys på at kollektiv avstraffelse er brudd på folkeretten. Israels systematiske kollektive avstraffelse av to millioner innesperrede palestinere i Gaza er et av verdens mest ekstreme eksempler på det.

I strid med internasjonal rett anerkjenner Norge den israelske sjøblokaden av Gaza. Den hadde det uttrykte formål å inngå i israelsk økonomisk krigføring mot Gaza. Stadig flere rapporter peker på at Gaza er i ferd med å bli et ulevelig sted. I en situasjon med desperat hjelpebehov er slik økonomisk krigføring et absurd tiltak.

Norges regjering vet selvsagt at den fremste effekten av sjøblokaden i lang tid har vært at israelsk marine i ly av blokaden driver systematisk terror mot Gazas fiskere. Israel skyver grensen for den lille fiskerisonen enda tettere inn mot land når de skal «straffe» palestinerne. Fiskerne i Gaza får svi kollektivt som straff for noe de ikke har gjort. Dette er i skarp strid med folkeretten. Norges regjering er taus.

Selv når Israel angriper norske statsborgere som på fredelig vis vil vise sin solidaritet med palestinerne og forsvarer deres menneskerettigheter, stiller Norges regjering seg på den israelske hærens side, ikke på de angrepne norske statsborgernes. Norge aksepterte uten noen protest at Israel ved to tilfeller i august skjøt den norske ikke-voldelige menneskerettighets-forsvareren Kristin Foss på Vestbredden. Norge protesterte ikke da israelsk marine med omfattende vold kapret og plyndret solidaritetsbåten Kårstein/Al Awda i internasjonalt farvann utenfor Egypt i slutten av juli 2019. Den norske kapteinen ble banket opp og fikk beskjed om at han skulle bli henrettet. Båtens last med sårt tiltrengt medisinsk utstyr til Gazas sykehus har Israel stjålet. På tross av disse utvilsomme bruddene på internasjonal rett har det ikke kommet noen protest fra den norske utenriksministeren. Hun la tvert imot Israels løgnaktige versjon til grunn og godtok den.

Samme dag som den norske regjering framla sin nye regjeringserklæring, 17. januar 2019, presenterte den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem en rapport der den skarpt kritiserte at israelske sikkerhetsstyrker i 2018 hadde drept 290 palestinere, blant dem 55 barn. Av disse ble 254 drept på Gaza-stripen, blant dem 47 barn. Rapporten karakteriserer det som ulovlig og umoralsk at israelske skarpskyttere skyter på demonstranter som deltar i markeringene hver fredag av The Great March of Return. 190 demonstranter ble drept i 2018, blant dem 34 barn, derav tre elleveåringer og en som var fire år gammel

I Sikkerhetsrådet er både åpen støtte og taus tilslutning til staten Israels terror mer enn godt nok representert. Midt-Østen-politikk er et av Sikkerhetsrådets viktigste temaer. Det burde være åpenbart at Norge ikke er egnet til å sitte i FNs Sikkerhetsråd.

Denne kronikken er skrevet av Torstein Dahle og var publisert i Klassekampen